Tiden har kommet

Kort fortelling om fotballskole. Forventninger, opplevelser, erfaringer.

Tiden er kommet. Sommeren er over. Sola har forlengst snudd. Fuglene har pakka bagen og flyr sørover. Det går mot mørkere tider. Men likevel: Er det ikke egentlig nå det begynner? Skolen har starta for de minste. Verden og livet starter. Drakter skal deles ut, fotballsko skal knyttes, innkastregler skal læres; begge beina i bakken når du kaster!

Dommern blåser i fløyta, kampen er i gang. Nye kull på fotballtreninger, alle lag i alle byer har håpefulle jenter og gutter som vil spille fotball. Trene øvelser, skjønne spillet, komme igang med kamper. Det er nå det begynner. Korte ben småløper kjapt og spent bortover fortauet i en sidegate på Strømsø, Drammen. Muttern leier gutten i hånden, fattern fikler med et kamera tre meter bak. En solblond, nesten kritthvit kortklipt sveis lyser som sola. Nyklipt til skolestart. Nå lyser den som sola og gjør at fattern må skru ned på blenderåpningen på kameraet. Han skal ta bilder av den første treningen.

Gutten med den nye skolesveisen er utålmodig og travel. Fotballtrening. Ordet er voksent og fullt av helter. Glansbildene. Solskjær, Beckham, Cantona. I hånda holder gutten en krøllete invitasjon til Skiolds fotballskole. Han kikker på fattern og smiler. Fotballskole og første trening.

Snart skal han få fotball, sekk og drikkeflaske med den røde logoen til laget. Sekken er fra fotballforbundet, flaska fra Skiold. Ballen har flagg på. Neppe den dyreste i butikken. Men mer enn bra nok. Egen ball med flagg fra Brasil, Argentina, Nederland og England. Der alle heltene kommer fra. Nå starter fotballtreninga. Det er nå det begynner.

Tjue minutter og ti sekunder ut i treninga. Fattern viser tommel opp. Gutten liker å løpe. Endelig en egen trener. Tidligere var kampen over når han som eide ballen dro hjem. Nå har alle egen ball. Såledragninger, Cruyff-vendinger, to touch, one touch. Noen stiller med de feteste fotballskoa, noen stiller med fotballskoa til broren, noen med joggesko. Det spiller ingen rolle. For alle har egen ball og de spiller fotball sammen.

Her er vennene fra gata, her er kompisene fra skolen og her er dem som ennå ikke er kjente, men som med tiden skal bli venner for livet. Fotballen binder sammen. Alle skal med! Det sier treneren. Det er filosofien. Slik bygger man lag, slik lager man vennskap. Det er det som er Skiold. Klubben med den røde logoen på drikkeflaskene og fotballer til alle unga.

Tjue år og ti måneder ut i kampen. Førtifem minutter. Pause. Dommern haster inn i garderoben for å varme seg på en kopp kaffe fra a-lagstrener, juniortrener, kioskansvarlig, lagleder og sjåfør Oddy. Gutten snakker litt med fattern, før han setter seg i ring med resten av lagkameratene. Her sitter de slik de satt for tjue år siden. Sammen har de fotballen, lagfølelsen og vennskapet. Noen kamper er tapt, noen nye skrubbsår har de fått. Det solblonde guttehåret er ikke like blondt, ikke like nyklippet heller. Så mange gleder de har delt, så mange scoringer de har jublet for, så mange finter de har dratt, innlegg de har skrudd inn i boksen. Så mange baklengsmål, gule kort og strekkskader de har løpt på seg. Fotball er mest gleder og noen sorger. Men mest av alt er fotball vennskap.

Og det er nå det begynner. Ikke for disse gutta tjue år etter, men alle nye, håpefulle jenter og gutter som løper inn på sin første fotballtrening for laget sitt. Ny ball med flagg på og en drikkeflaske med rød logo på. Dette er Skiold. Det er nå det begynner.