Fra Dambala Fachana til Drammen

Klikk deg inn for å lese reisen fra Dambala Fachana til Drammen

Dambala Fachana

«Kommer du?». Gutta var på vei inn i skogen. Barbeint. Han hadde fått med seg en matpakke av naboene. Han måtte gjete kuene inn i skogen, slik at de fikk i seg nok gress. Timene gikk. Matpakka var fortært og de hadde funnet noe som kunne ligne en fotball. Sammenkrøllet papir. Seks år gammel. Det var for lengst mørkt da de kom hjem. Før leggetid stakk han innom bestemor for en varm klem og litt kveldsmat. Tidligere på dagen kom det en trailer med mat. Den kom i ny og ne. Ris i store sekker. 

Blikket til bestemor. To fortvila øyne fylt med frykt. Hun ropte at alle måtte legge seg ned. Sammen lå de under en seng. Hele natten. Det smalt utenfor. Dette var ikke første gang det skjedde. Følelsen av uvisshet og redsel var der allikevel. Natten ble til dag. Lydene som hadde runget utenfor gjennom natten, var borte. Det ble tid for litt skole, før han på ny skulle inn i skogen med kuene igjen. Der satt han, sammen med broren sin. Med hjemmeskole og mamma som lærer, lærte de seg engelsk og litt matte. Men kuene gjeter ikke seg selv. Denne dagen kom ikke naboene med matpakke. Seks år gammel.

Han var ni år gammel da han gikk av flyet. Det var kaldt. Det regnet litt. Det er jo i og for seg ikke så uvanlig i Norge. Han sto der, hånd i hånd med mor og to brødre. «Dette er en blyant» sa lærerinnen til gutten. Han visste da utmerket godt hva en blyant var for noe. De andre i klassen så litt rart på han. Han var ny, og han var annerledes. Med noen få, beskjedne ord gikk kommunikasjonen bra på engelsk. Det var best i starten. Det nye språket fikk heller komme etterhvert. Norge er et rart land. Det er lyst hele tiden. Sola går aldri ned i Sigdal.

Han ble igjen noen minutter i klasserommet og kikket ut, selvom ringeklokka ringte - det var friminutt. Han visste nemlig at dersom han fikk se at de andre starta å spille fotball, ville de nærmest sloss om å ha han på laget idet han kom ut. Sigdal ble etterhvert byttet ut, til fordel for Drammen.

Ny skole, nytt fotballag, ny trener. En trener som er kjent for å ta på seg en farsrolle, for 20-25 viltre, hormonelle ungdommer. Han var heller ikke noe unntak. Alle er velkomne i Skiold. Han ble tidlig lært opp til at dersom du stiller opp for klubben, vil klubben stille opp for deg, og treneren vil stille opp for deg. Bortekamper mot Vikersund, Hokksund, Nesbyen. På vei hjem i høstmørket fikk han mulighet til å kjøre. Øvelseskjøre. Med treneren. Påfølgende sommer var lappen i boks.

 Ti år etter at han kom til Norge, besøker han hjemlandet. De gamle følelsene, minnene, kanskje de samme kuene, møter han igjen. I Dambala Fachana. Bestemor står ved huset, med tårer på kinnet og det varme, lune smilet. Han er hjemme igjen. For en liten stund. 

 «Kommer du?». En ny gjeng med unger skal hentes. Små jenter og gutter står forventningsfulle ved Danvik skole, klare for en ettermiddag med latter, varmmat og aktivitet. På isen eller kunstgresset. Han skal sørge for at unga får en fin opplevelse med idretten i Skiold, slik han selv har fått - i Skiold.